mandag 27. juli 2015

Åsgårdsstrand


Ingen Piker på broen her i dag - meKiøsterudgården  ligger i bakgrunnen - slik den gjør på Munchs berømte maleri

Det gamle rådhuset i Åsgårdstrand

Tilfeldigvis traff vi Roar Hansen som kunne guide oss gjennom Munchs forhold til Åsgårsstrand og byhistorien



Rekesmørbrød på Munch's Kafe - veldig godt

Historisk kafe





tirsdag 7. juli 2015

Bosnia and Herzegovina

God bil - og billig. ca 900 kr for 5 dager
Heldigvis hadde vi en ferdig bulka bil :)
I sommer ønsket vi å oppleve noe nytt og annerledes. Men vi har også akkurat kjøpt hus, så det måtte bli en budget-ferie. Ønsket fra min reisefelle på 16 var å oppleve andre kulturer, og utfordringen for meg var å få til dette på en rimelig måte. Så ved hjelp av Google fant jeg frem til Tuzla i Bosnia, en av europas mest multikulturelle byer. Der lever det mennesker ganske jevnt fordelt over tre store religioner, og byen bærer preg av dette. Bosnia har jo en voldsom nær-historie - de har 20 års minnes-markering etter borgerkrigen i år. Ja det kan vel knapt kalles borgerkrig, det som skjedde her. Folkemord er vel et mer riktig begrep. Noe videre søk i Google førte til en artikkel i Daily Mail som beskrev IS - tilknytning blant muslimene i en fjellandsby øst for Srebenica. Men media har det med å overdrive. så også denne gangen.  Krigen har satt sine spor, selv om mye er på plass igjen. Veier fins, veidekket er dårlig, og kommer man litt utenfor hovedveiene er det traktorstandard. Ikke særlig egnet for en Skoda Rapid som vi kjørte rundt i. Vi burde hatt en SUV eller 4wd. Men det var det for sent å tenke på når vi sto oppe i bakkene men stein og løsgrus og det stinka svidd clutch og man sendte forsynet en stille bønn om at dette ikke måtte etterlate spor på bilen. For hva vi hadde av forsikringer var litt uklart, siden alle papirer kun var på Bosnisk og utleieren hadde meget begrensede engelskkunnskaper.




Flyselskapen Wizz Air flyr i fra Sanderfjord til Tuzla. Dette er et lavprisselskap som minner litt om Ryan Air, men personalet er hyggeligere og flyene er ROSA! Det er jo en bonus :D
Flybilletten tur-retur for 2 voksne med stor håndbaggasje (ekstra tillegg på 120 kr pr vei) kom på 1700 kr.
Šaban og sauene hans på vei ned til Likè
Leiebilen kom på 200KM - med dagens kurs ble det 900 kr, for 5 dager. Vi hadde ikke bestilt bil før vi dro - og nesten alt av biler var utleid. Vi fant ett selskap (av 8-10) på flyplassen som hadde en bil igjen. Huskic. Det sto noe på bosninsk som kunne tydes dithen at det var kasko på bilene - men utover dette var ikke hverken kontrakt eller byråkratiet særlig stort her. Jeg betalte, fikk nøkkel og vognkort og et skriv som sa at jeg ikke hadde stjålet bilen. Så var det bare tut og kjør. Eller nesten. Vi dro til en minibank for her er det cash som gjelder, og flyplassen i Tuzla har ingen bank.

Mobildata er kjempedyrt i Bosnia - veiskilting noe mangelfull og gps er kjekt å ha. Løsningen her ble, etter tips - å laste ned HERE Maps for life. Da kan man skru av mobildata, la GPS være på og ha et supert navigasjonssystem. Det fant alltid korteste vei, aldri raskeste - men ganske sikkert de mest interessante! :D Vi hadde gratis wifi på hotellet, og brukte den til å laste ned over.

Šaban og Amera
En av tingene vi ønsket å se var hvordan folk på bygda har det der. Vi kommer jo selv i fra bygda, og jeg syns i allefall at det er interessant å møte andre mennesker og å høre hvordna hverdagen arter seg. Vi var en smule bekymret for at vi kom midt i Ramadan. Siden mye av befolkningen er muslimer så tenkte vi at vi da møtte folk som så stygt på oss om vi spiste på dagen og kanskje butikker og restauranter var stengt - slik  vi delvis opplevde i Egypt under Ramadan. Men her tok vi feil. Bosniere har her herlig laid-back forhold til religion.

Kaffe på trappa - mat og drikke må man ha - Ramdan eller ei!
Vi plotta inn vår GPS på Gornja Maoca - en liten landsby med et litt frynsete rykte - men 1.5 kilometer før vi nådde dit så var det slutt på vegen.. eller i allefall den type vei som vår bil kunne kjøre på. Vi traff hyggelige Šaban som med en gang han fikk høre at vi var turister, inviterte oss på kaffe hjem til seg og sin hyggelige kone Amera. Språk er en utfordring, men på en salig blanding av engelsk, tysk og egenkomponerte ord og fakter, så gikk praten ganske greit.  Vi fikk servert kaffe, saft og kjeks på trappa og riktig så koselig var det - en nabodame kom bort (det er hun som tok bildet av oss) og hennes sønn.

 Vi fikk vite mye om familien og de ville også vise oss gården sin. 
Hønsehus og kufjør rett frem, og sauefjøs nede til høyre

Noen få sauer, 2 kyr, 5 høner og en flott grønnsakshage er det som holder liv i den lille familien. Hagen er Ameras domene, dyra er Šaban's. Dyra har det nok godt for de var tydelig vant til å bli stelt med. Ene kua var drektig også og det var nok et kjærkomment tilskudd. Da blir det både kjøtt og melk.  De virket selvforsynte med det meste. 
Amera med egenprodusert squash

Kyrne sto inne, det var kjøligere i fjøset enn utenfor

Vi ble servert en av de riktig bosniske tradisjonsretter her - en slags pai, som er lagd i sirkel og denne var fylt med strimler av noe jeg tror måtte være hvitkål. Godt var det i allefall.
Koposnatcha
Etter å ha vært på besøk både vel og lenge fant vi tiden inne for å dra videre.
 Med på turen fikk vi et glass med plommesyltetøy og grønnsaker - så vi ikke skulle sulte på turen :) Vi hadde ikke noe med oss, men vi fikk navn og adresse så kan vi sende dem en hilsen og en takk. Det er ikke alle som tar i mot utlendinger på denne måten her. Kanskje har vi noe å lære?

Vi dro i allefall videre beriket på opplevelser og inntrykk. Og litt imponert over varmen og optimismen hos disse menneskene som har gjennomlevd så mye mere enn vi selv har. Og en kunnskap om at bosninsk kaffe - den drikker man ikke opp om man ikke vil ha full munnen med grut :)



Tuzla 


- som var det neste vi ønsket å se, svarte absolutt til forventningene. Byen er flott å se på, og har et frodig liv. Det var ikke så mye folk ute på dagtid - men på kvelden så var det overfylt, og ledige restaurantbord nesten ikke å oppdrive. Det var akkurat som det var et startsignal på kvelden og musikk, mat og glade mennesker var over alt.

Bykjernen er bilfri - og har mange gater med små butikker og restauranter. Det er pent, rent og velstelt nesten over alt. Det bygges og pusses og ordnes. Og litt overraskende for oss som er vant til hijab-debatter og mye styr rundt religion - her hvor den største gruppen mennesker er muslimer, tror jeg at jeg så 2 stykker med hijab. Ingen med burka eller niqab. Forøvrig gikk folk kledd som de følte for tror jeg. Om det nå var miniskjørt eller bukser, lang eller kort jakke etc. Like mange klesstiler som folk.

Glade i farger er folket

Byens hovedsamlingspunkt
Denne plassen er helt bygd opp igjen - her hvor 71 mennesker mistet livet  25 mai 1995
Pannonian Lake er et must! Naturlige saltvannsinnsjøer som er tilrettelagt for bading

Slapper av i varmen - vennligsinnede og velstelte løshunder. Kanskje de hadde eiere. 
Lake Modrac - et flott område ikke langt i fra Tuzla

Fellesferie til tross - ikke særlig trangt om plassen her ved sjøens beste hotell
Bad er viktig
Vi bodde i Tuzla sentrum, på Hotel Golden Star - et bitte lite hotell, men flotte rom, hyggelig personale. Dobbeltgjengeren til Nina Dobrev i resepsjonen og god valuta for pengene. 500 kr natta for 2 personer med frokost. Og da hadde vi veldig fine rom, men engelse tv kanaler, minibar, pent bad og en suveren aircon.
Bilparkering var mulig ca 100 meter fra hotellet - og Tuzlas svar på Europark forlangte 24 kr i døgnet for parkering der. Men bilen stor trygt.


Koselig liten gate, og veldig sentralt. 
Det var faktisk veldig deilig å være i en by uten biler i sentrum.

Mange ting kan nok bli bedre - men det tar jo tid å bygge opp igjen et land. Lake Modrac trenger en rens, slik som Mjøsa gjorde her på 70-tallet. Miljøvern er nok ikke det første på prioriteringslista, men ettersom folk får tilbake sine liv, infrastrukturen styrkes og landet kan begynne å gå med overskudd, så vil kanskje miljøvern komme på lista. For potensialet for turistinntekter er absolutt tilstede her. 

tirsdag 30. juni 2015

Bilbao

Bilbao er en koselig by i Biskayabukten i Nord-Spania. Hovedstad i provinsen Vizcaya og sentrum for Baskerland. Innbyggertall er ca. 400 000. Bilbao er en viktig havneby med skipsverft, handel og jernindustri. Byen har universitet og et Guggenheim-museum. Rikt kulturliv og spennende arkitektur

Gamlebyen
Det baskiske flagget (Ikurrin) med rød bunn som er symbolet for Bizcaya, det hvite korset som er symbolet for Gud og det grønne krysset som er symbolet for den hellige eika i Gernika og baskernes gamle lover, fueros.
Gatene i gamlebyen er hyggelige og innholdsrike


Utsikt fra uteterassen på Guggenheim

En fireretters på Guggenheim Bistro

Sardiner og risotto

Tomat fylt med blekksprutlapskaus på ris farget med blekksprutblekk

Ribbe

Bringebærsorbet med sjokoladekakebiter

Guggenheim <3 Mitt nye favorittmuseum
Fasade

Time and Space

Bygningens indre landskap



mandag 22. juni 2015

Ringbu-dåggån

Akrobatikk fra mobilkran v Eskil Rønningsbakken

Eskil lærte barna å balansere

Det er moro med sahow og farger i Ringebu Sentrum

Full fart for de minste

Kø-ståing

Endelig vår tur!

mandag 15. juni 2015

Åpning av Hemromsrampa

Mjølkebilden fra Fåvang Ysteri ankommer Hemromsrampa med prominente gjester og mjølkedunker

Ordfører i Ringebu Erik Odlo



Tøffeste mjølkebilsjaføren: Arnt Egil Aune



Vakkert interiør har det blitt også


Bak fra venstre Åge Stenumgård Hovedsponsor å eier av Fjøsystemer AS,Tom Nordeng Teknisk Tegner Tinde Hytter,Vidar Dalgren Gårdbruker å nabo av Rampa,Ernst Håvard Opsahlhaugen Tusenkunstner å livsnyter,Knut Lundestuen Tømmerbil eier å gårdbruker (sort jakke bak ) Stein Arve Solås Snekker å dugnas bas. Forran fra venstre. Toralf Løkken Taktekker å gårdbruker,Marita Venåshagen Hjelpepleier å maler, Monika Løkken Isoterm å maler. Ole Bror Gillberg Elektrikker å snekker var ikke tilstede.